Miljøavtrykk og lokalsamfunn
Nussir jobber for å levere kobber med lavest mulig miljøavtrykk. Driften er planlagt med fokus på effektiv ressursbruk og lavest mulig utslipp. Uthenting av kobbermalmene foregår på et eksisterende industriområde på 0.2 km², og restmassene håndteres i et kontrollert og avgrenset sjødeponi i Repparfjorden. Overvåking og strenge miljøkrav ligger til grunn for driften.
Det vil produseres rundt 20 000 tonn kobber årlig i gruva i Kvalsund i Finnmark. Kobberutvinningen vil også produsere restmasser, da stein må tas ut gjennom tunneler for å nå malmen. Vår ambisjon er å bruke restmassene, og selge det meste som pukk og grus. Knust malm sendes fra gruva til prosessering, der verdifulle mineraler skilles ut. Ikke-verdifull stein fra denne prosessen inneholder lite metaller, og vil deponeres i et kontrollert og avgrenset sjødeponi i Repparfjorden. Miljødirektoratet vurderte sjødeponi til å være den den mest skånsomme metoden med hensyn til miljøpåvirkning for Nussir-gruva. Undersøkelser fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at deponiet ikke har nevneverdig innvirkning på laksen, som ferdes i de øvre vannlag, ned til noen få meters dyp.
Vi er opptatt av å være en langsiktig og ansvarlig aktør i lokalsamfunnet vi tilhører. Gruva i Kvalsund vil sysselsette rundt 250 personer, skape lokale ringvirkninger og bidra til verdiskapning i en av Norges viktigste regioner, samtidig som natur, miljø og samfunnshensyn skal ivaretas.
Sjødeponiet
Istidens breer har laget dype bassenger i mange norske fjorder, inkludert Repparfjord. Det er disse fjordene som gjør at det i dag er bedre forhold for sjødeponering i Norge, sammenliknet med andre land. I Repparfjorden vil massen ligge stabilt på bunnen i en fordypning på 90 meters dyp. Slik unngår man spredning av materialet til resten av fjorden. I møte med sjøvann blir små partikler til større klumper, som raskt faller til sjøbunnen. Dette hindrer videre spredning av partiklene. Fisk som lever i, og passerer gjennom fjorden, vil derfor oppleve liten påvirkning fra deponiet.
Det norske miljøregelverket er svært strengt. Det er gjennomført grundige konsekvensutredninger og analyser, og vilkår er oppfylt i tråd med regelverket.
Satelittbilde (Google maps) og illustrasjon over sjødeponiets størrelse og spredning etter 10 års drift. Deponiet ligger 90 meter under vannoverflaten.
Bunnlivet
Delen av fjorden der deponiet vil ha påvirkning av betydning på bunnlivet, vil være på 1,1 km². Det utgjør cirka tre prosent av arealet i fjorden, eller cirka en prosent av volumet i fjorden. Bunnfaunaen i dette begrensede området vil bli påvirket mens deponeringen foregår. Bunnlivet vender tilbake tre til syv år etter avsluttet deponering, viser erfaring fra tilsvarende deponier i Norge.